Arnold Schwarzenegger har ikke selvdisiplin. Han er avhengig.

Når du vil skape endring i livet ditt – trene mer, få mer energi, eller komme i bedre form – får du ofte høre at det handler om selvdisiplin. «Ikke vent på motivasjon», sier folk i sosiale medier. «Det er selvdisiplin som får meg på trening.»

Men er det sant? Og viktigere: Er det nyttig for deg?

Du skal ikke hente inspirasjon fra helt andre utgangspunkt

For å lære hvordan man får gode resultater, er det lurt å studere dem som faktisk får dem. Men når du skal finne inspirasjon til å komme i gang, er det ofte helt feil sted å starte.

Du tar ikke festinspirasjon fra en alkoholiker bare fordi han er god til å drikke. Så hvorfor henter vi treningsinspirasjon fra mennesker som trener fordi de er avhengige – ikke fordi de overvant motstanden, men fordi de ikke klarer å la være?

Det er to helt forskjellige utgangspunkt.

Selvdisiplin høres tøft ut – men noe annet ligger bak

Mange topptrente sier at de ikke bruker motivasjon – bare selvdisiplin. For en som strever med å trene én gang i uka, kan det høres ut som en dom: «Du trener ikke fordi du er svak.»

Men selvdisiplin alene holder ikke i lengden. Og den reelle utfordringen er denne:

Hvor henter du motivasjonen fra til å tvinge deg selv til noe du ikke har lyst til?

Hvis du dykker litt under overflaten, finner du noe interessant: De fleste som trener ekstremt mye gjør det ikke fordi de har enorm selvdisiplin – men fordi trening gir dem en så sterk belønning at de ikke klarer å la være.

Arnold Schwarzenegger: «Jeg har ikke selvdisiplin. Jeg er avhengig.»

Ingen mindre enn Arnold selv har sagt det rett ut: «Jeg har ikke selvdisiplin når det gjelder trening. Jeg er avhengig.»

For ham er livet svart/hvitt før han har vært på gymmet – og fullt av farger etterpå. Trening er noe han er avhengig av.

Hvis du ikke kjenner det på denne måten – hvis livet ditt allerede har farger uten trening – da fungerer ikke Arnold som inspirasjon for å komme i gang. Du trenger et annet utgangspunkt. Et som faktisk ligner ditt eget.

Du kan selvfølgelig lære om trening av Arnold når du har kommet i gang. Men motivasjonen din må komme fra et sted som gir mening for deg – ikke nødvendigvis fra noen som lever på gymmet.

Så… hvorfor skal du trene?

Dette er det virkelige spørsmålet. Ikke hvordan, ikke når, ikke hvilken øvelse – men hvorfor.

Det finnes ingen riktig fasit, men ditt svar må være:

• viktig

• personlig

• betydningsfullt

• sterkt nok til at du tåler litt ubehag

For sannheten er brutal i sin enkelhet:

Trening krever ikke talent, intelligens eller spesielle ferdigheter. Det krever bare oppmøte – jevnt og trutt. Litt mer enn du gjør i dag.

Og nettopp derfor er det så avgjørende å finne ditt hvorfor. Det er det som gjør at du kommer tilbake også når du er sliten, travelt opptatt eller egentlig har lyst til å droppe det.

Tre spørsmål som hjelper deg å finne ditt hvorfor

1. Hva ønsker jeg at trening skal gjøre for livet mitt – konkret?

2. Hva skjer hvis jeg ikke tar grep nå?

3. Hva er det viktigste jeg ønsker å oppleve, mestre eller føle i fremtiden – og hvordan henger trening sammen med det?
   Når du finner et svar som gjør at du får lyst til å komme i gang med første økt – da har du truffet noe ekte.

Motivasjon først. Selvdisiplin etterpå.

Selvdisiplin er ikke drivstoffet som får deg i gang – det er styringssystemet du bruker etter at du har funnet motivasjonen. Motivasjon er grunnen. Selvdisiplin er strukturen.

Og begge deler blir mye lettere når du vet hvorfor du gjør det.