Derfor skrev Ole Einar Bjørndalen planene sine for hånd

I prestasjonscoaching oppfordrer jeg alltid mennesker til å bruke notatbok og penn når de lager mål og gjennomføringsplaner.
Ikke fordi det er nostalgisk, og heller ikke som et bevisst valg mot digitale verktøy, men fordi jeg over tid har sett at det gir en annen kvalitet i arbeidet.

Når folk skriver for hånd, skjer det ofte noe helt konkret: tempoet går ned. De stanser litt opp, tenker mer underveis og formulerer seg mer bevisst. Planen blir ikke bare noe som produseres raskt, men noe de faktisk tar stilling til. Min erfaring er at dette gir et tydeligere eierskap til det som er skrevet.

Når det går saktere, blir det ofte tydeligere.

Å skrive på PC er effektivt. Det går fort å få ned mange ord, og det er enkelt å redigere i etterkant. Samtidig gjør tempoet noe med måten vi tenker på. Det er lett å skrive seg forbi refleksjonen og ende opp med formuleringer man egentlig ikke har tatt helt stilling til.

Når vi skriver for hånd, blir dette vanskeligere. Hånden beveger seg saktere enn tanken, og det gjør at vi må velge hva som faktisk er verdt å skrive ned. Vi kan ikke ta med alt, og nettopp derfor må vi prioritere. Mange opplever at formuleringene blir færre, men også tydeligere.

I prestasjonsarbeid er dette viktig. En gjennomføringsplan er ikke først og fremst informasjon, men en beslutning. Det er et uttrykk for hva du faktisk har tenkt å gjøre, og hva du velger bort. Når planen skrives saktere og mer bevisst, opplever mange at den også forplikter mer.

 Planer må kjennes som dine egne

Jeg ser ofte at planer som er skrevet digitalt, kan bli noe man har laget, men ikke nødvendigvis noe man kjenner ansvar for. De kan se ryddige ut, være logisk bygget opp og samtidig være enkle å legge til side.

Når planer skrives for hånd, skjer det ofte noe annet. Formuleringene blir mer personlige, og det er tydeligere hvem som faktisk står bak ordene. Det blir vanskeligere å skylde på rammer, systemer eller andre når planen ikke følges, fordi den i større grad oppleves som ens egen.

Det du har formulert selv, med penn på papir, har en tendens til å sitte litt dypere.

 Erfaring fra toppidrett

Noe av grunnlaget for denne overbevisningen kommer også fra arbeid med toppidrettsutøvere, blant annet Ole Einar Bjørndalen. I forberedelsene til konkurranser ble håndskrift brukt bevisst som en del av struktur og mentalt arbeid.

Når tanker, planer og prioriteringer ble skrevet for hånd, ble de også mer forpliktende. Det var tydeligere hva som faktisk var valgt, og hva som måtte gjennomføres.

Audrey van der Meer

Audrey van der Meer er hjerneforsker og professor i nevropsykologi ved NTNU. Hun tok doktorgrad i eksperimentell psykologi ved Universitetet i Edinburgh i 1992.

Ved NTNU underviser hun i utviklingspsykologi og kognitiv nevrovitenskap fra bachelor- til PhD-nivå, og veileder masterstudenter og stipendiater med interesse for kvantitativ hjerneforskning og økologisk nevrovitenskap.

Sammen med sin mann, professor i kognitiv psykologi Ruud van der Weel, leder hun Nevrovitenskapelig utviklingslaboratorium (Nu-Lab) på Dragvoll. Her forsker de på menneskelig utvikling i et livsløpsperspektiv, med særlig vekt på læring, kognitiv utvikling og aldring. Et viktig mål med forskningen er å bidra til bedre forståelse av hjernens plastisitet og potensial for læring, spesielt hos de yngste barna.

La meg også dele en liten hemmelighet fra Bjørndalens løpsforberedelser; han skrev planen ned for hånd og signerte, for å understreke for seg selv at dette var en avtale han var forpliktet til.

Hva sier forskningen?

Spørsmålet er om dette bare er en subjektiv observasjon fra praksis, eller om det også finnes faglig støtte for at håndskrift påvirker hvordan vi forholder oss til mål og planer?

For å sikre at disse erfaringene ikke bare bygger på praksis, men også på kunnskap, ba jeg hjerneforsker Audrey Van der Meer ved NTNU kommentere forskningen på håndskrift og tastaturskriving.

Hennes forskning viser at håndskrift aktiverer flere og mer sammensatte nettverk i hjernen enn det tastaturskriving gjør.
Når vi former bokstaver for hånd, krever det mer motorisk og oppmerksom innsats, noe som igjen fører til dypere bearbeiding av informasjon. Det langsommere tempoet gjør også at vi i større grad må prioritere, formulere bevisst og reflektere underveis, i stedet for å skrive alt vi tenker.

Samtidig er hun tydelig på en viktig nyanse. Forskningen dokumenterer klart bedre hukommelse og dypere prosessering ved håndskrift. Sammenhenger til kreativitet, produktivitet og gjennomføring er logiske og støttes av erfaring og generell kognitiv psykologi, men er ikke direkte bevist én til én gjennom nevrovitenskapelige studier.

Det betyr at vi ikke skal overdrive effekten, men heller forstå mekanismene som ligger bak.

 Ikke et enten–eller

Dette er ikke et argument mot digitale verktøy. De er nødvendige, effektive og ofte helt riktige å bruke. Spørsmålet er heller når de passer best.

For oppgaver som krever fart, oversikt og redigering, fungerer digitale løsninger utmerket. For målsetting, prioritering og gjennomføringsplaner kan det derimot være en fordel å velge et verktøy som bremser deg litt, og som tvinger fram refleksjon.

 En enkel anbefaling

Neste gang du skal sette et mål, lage en gjennomføringsplan eller ta en beslutning som faktisk forplikter, kan det være verdt å legge bort tastaturet en stund. Ta fram en notatbok og skriv for hånd.

Ofte er det ikke planen som endrer seg mest, men forholdet ditt til den.