Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor ungdom stjeler

Jeg fikk nylig være med på et arrangement på Thon Senter Strømmen for elever på 9. trinn.

På programmet sto alt fra trygghet på kjøpesenteret og butikktyveri til jobbmuligheter, service og motivasjon. Målet var enkelt: Å gi ungdom innsikt i hvordan valgene de tar i dag kan påvirke livet de får i morgen.
Jeg satt og lyttet til Steinar Vadla Risa fra Vadla Trygghetsbyrå. Han fortalte om ungdom som blir tatt for butikktyveri, om gruppepress, merkeklær og konsekvensene som kan følge av valg som kanskje virker små der og da. En opplysning fikk flere til å sperre opp øynene: Åtte av ti som blir tatt for butikktyveri på senteret er jenter.

For mange voksne bryter det med forestillingen om hvem som stjeler og hvorfor. Men jo mer jeg tenkte over det, desto mindre overrasket ble jeg.

Da det senere var min tur til å gå på scenen foran ungdommene, startet jeg derfor med en påstand som skapte litt uro i salen:

– Jeg forstår hvorfor noen stjeler i butikk.

Noen smilte. Andre så litt skeptiske ut.

Men jeg mente det.

Som motivator er det egentlig ikke så vanskelig å forstå motivet. De fleste mennesker ønsker seg ting de ikke har. Ungdom er ikke annerledes. De ønsker å passe inn, ha de samme klærne som vennene sine, kjenne på tilhørighet og kanskje oppnå litt status. Det er menneskelig. Det er forståelig. Vi lar oss alle påvirke av omgivelsene våre.

Det betyr selvfølgelig ikke at tyveri er greit. Tvert imot.

Men hvis vi skal hjelpe ungdom til å ta bedre valg, tror jeg det er viktig å forstå drivkraften bak handlingene. For den samme motivasjonen som kan få noen til å stjele et plagg de ikke har råd til, kan også brukes til å skape et godt liv.

Det var egentlig dette jeg ønsket å snakke med ungdommene om.

For hva om ønsket om fine ting ikke trenger å ende med et besøk hos politiet? Hva om den samme energien kan brukes til å skaffe seg en deltidsjobb, lære seg nye ferdigheter eller gjøre det litt bedre på skolen?

Vi lever i en tid hvor mange unge hører at de skal følge drømmene sine. Det er et fint budskap, men drømmer alene åpner få dører. Det gjør derimot innsats, erfaring og kunnskap.

Derfor oppfordret jeg dem til å se på skolen som noe mer enn et sted man må være. Ikke fordi alle skal bli professorer eller toppstudenter, men fordi gode karakterer og gode vaner gir flere valgmuligheter senere i livet. Når du har valgmuligheter, står du friere til å velge den retningen som passer deg.

Jeg fortalte også at jeg mener noe av det dårligste rådet ungdom får, ofte kommer i konfirmasjonstaler og velmenende taler fra voksne.

«Bare vær deg selv.»

Det høres fint ut, men er samtidig litt misvisende.

Gjennom livet går vi inn i ulike roller og situasjoner. Vi oppfører oss annerledes sammen med venner enn vi gjør i et jobbintervju. Vi snakker annerledes med besteforeldre enn med lagkamerater. Det betyr ikke at vi er falske. Det betyr at vi forstår situasjonen vi er en del av.

Spørsmålet ikke hvem du er, men hvilken versjon av deg selv du velger å sende inn i ulike situasjoner.

Hvilken versjon møter opp i klasserommet?
Den som er opptatt av å finne feil hos læreren, eller den som er nysgjerrig og ønsker å lære noe nytt?

Hvilken versjon møter opp på jobb?
Hvilken versjon møter opp når du møter motgang?

Vi snakket også om selvsnakk og om hvor lett det er å stemple seg selv som lite flink i et fag eller på et område. Mange unge sier at de ikke har talent for matematikk, språk eller idrett. Men ofte handler det mindre om talent enn om hva man har brukt tid på å lære.

Det er stor forskjell på å si «jeg kan ikke dette» og «jeg kan ikke dette ennå».
Det ene setter et punktum. Det andre åpner en dør.

Da vi nærmet oss slutten, vendte jeg tilbake til det samme utgangspunktet som jeg startet med. Det er helt naturlig å ønske seg et godt liv. Det er helt naturlig å ønske seg fine ting, spennende opplevelser og muligheter som andre har.

Det er ikke ønsket som er problemet.
Spørsmålet er hvordan vi velger å komme dit.

Når vi ser på mennesker som lykkes innen idrett, næringsliv, kultur eller andre områder, finner vi sjelden mennesker som har hatt en perfekt reise. Det vi finner, er mennesker som har tatt ansvar for å gjøre det som måtte gjøres for å komme nærmere målet sitt, også når det var krevende.

Derfor synes jeg tiltaket til Thon Senter Strømmen er så verdifullt.

I stedet for bare å advare ungdom mot det de ikke bør gjøre, inviterer de dem inn til en samtale om hva de kan gjøre. De snakker om trygghet, konsekvenser, arbeid, holdninger og fremtid. De viser ungdommene at livet handler om mer enn det som ligger i butikkhyllene.

Ingen blir fornøyd over tid med å få noe gratis.
Det livet man blir mest fornøyd med og stolt av, er det man har skapt selv.