Nyttårsforsetter – er det egentlig noe poeng?
Nyttårsforsetter – er det egentlig noe poeng?
Hvert år, noen timer før rakettene går i været, bestemmer mange av oss oss for én ting:
Nå skal det bli andre boller.
Vi lover oss selv å spise sunnere, trene mer, prioritere annerledes eller ta bedre vare på oss selv. Og hvert år, noen dager etter at rakettene har landet, er bollene er forbausende like fjorårets.
De fleste nyttårsforsetter blir med tanken. Det gir næring til kritikeren i oss, han som påstår at nyttårsforsetter er tull, og at det er bedre å la det være.
Men er det egentlig der problemet ligger?
Er det feil å ville noe mer?
Er det feil å ønske bedre helse? Mer overskudd? Mer kvalitetstid med dem som betyr mest?
Er det urimelig å ønske utvikling, nye ferdigheter og følelsen av mestring – også i voksen alder?
Selvfølgelig er det ikke det.
Problemet er sjelden ønsket. Problemet er måten vi går frem på.
Nyttårsforsett = mål (men ofte uten plan)
Når et nytt år starter, kommer det med løfte om blanke ark. Det gir håp. Og håpet formidler vi til oss selv i form av et nyttårsforsett – ofte uten mer forarbeid enn at vi ønsker oss resultatet.
Det du egentlig har gjort, er å sette deg et mål.
Likevel er det rart hvor annerledes vi behandler disse målene sammenlignet med andre mål i livet – de vi faktisk når.
Hva gjør du når du skal pusse opp?
Tenk på noe konkret, som å pusse opp et hus.
Da:
lager du en plan
velger materialer og rekkefølge
innhenter råd hvis du mangler erfaring
setter opp et budsjett
lager en tidsplan
Og hvis tidsplanen sprekker? Da avlyser du ikke oppussingen – du justerer datoen.
Du forbereder deg også på at noe vil gå galt. Det gjør det alltid. Derfor er det lurt å være sin egen djevelens advokat i planleggingen.
Uten denne tilnærmingen er veien kort til Sinnasnekker’n.
Hvorfor gjør vi det motsatte med nyttårsmål?
Når det gjelder livsstil, helse og vaner, hopper vi ofte rett til konklusjonen:
«Nå må jeg bare ta meg sammen.»
Det holder sjelden.
For å ha større sjanse for å lykkes, følg denne modellen:
Test nyttårsmålet ditt
1. Målet – hva vil du egentlig?
Hva er det jeg vil oppnå, helt konkret?
Vil jeg dette fordi det er viktig for meg – eller fordi det er politisk korrekt?
Hvorfor vil jeg nå dette målet?
Still hvorfor-spørsmålet flere ganger, helt til du treffer noe som faktisk betyr noe.
Eksempel:
Jeg vil ned i vekt. Hvorfor? – For å få bedre helse. Hvorfor er det viktig? – Jeg vil ikke bli syk. Hvorfor? – Jeg vil være til stede for barna mine.
Der finner du drivkraften. Ikke i kiloene – men i det som står på spill.
2. Planen – har du lagt til rette for å lykkes?
Har jeg kunnskap nok?
Har jeg gjort dette før?
Hvem er god på dette – har jeg bedt om hjelp?
Trenger jeg kurs, veiledning eller støtte?
Hvor mye tid krever det, også når hverdagen tar meg igjen?
Små grep øker sjansen dramatisk:
Skal du trene – legg treningen til vei til eller fra jobb.
Skift til treningstøy med én gang du kommer hjem.
3. Hvor kan det gå galt?
Det vil gå galt. Spørsmålet er bare hvor.
Hva har stoppet meg før?
Hva kan jeg gjøre annerledes denne gangen?
Hvordan kan jeg forebygge?
Å være forberedt er ikke pessimisme – det er realisme.
4. Er du villig til å være ukomfortabel?
All endring krever en tur utenfor komfortsonen.Alt som er nytt, vil koste mer i starten – i form av innsats, fokus og selvdisiplin.
Den gode nyheten? Det som i dag er ukomfortabelt, kan bli en del av komfortsonen din over tid.
Når planen er klar – slutt å tenke
Hvis målet ditt tåler denne testen, har du langt større sjanse for å lykkes.
Da gjenstår bare én ting: Å gjøre jobben.
Grunnen til at endring er vanskelig, er sjelden mangel på informasjon. Butikkene gjemmer ikke kyllingfilet og salat.
Det handler om valg. Dine valg.
Når du tar dem med åpne øyne, kan nyttårsforsetter bli til mål som faktisk gjør livet ditt bedre.