De som er sterke nok til å hjelpe de svakeste

I dag vil jeg prate om hvor heldige vi er som bor i Norge.
Vi har all mulig velstand og de aller fleste har mer i klesskapet enn de bruker. Dessverre får ikke alle tatt del i den velstanden de fleste av oss ser på som en selvfølge.

Det er barn som vokser opp i fattigdom, i Norge.

Det å være fattig i Norge innebærer ikke nødvendigvis sult og underernæring, men det innebærer betydelig utenforskap.

Jeg var i dialog med Fattighuset i Oslo for noen år tilbake for å finne ut hvilke konsekvenser det har for barn å vokse opp i et fattig hjem og det var ikke særlig hyggelig å høre om.
Mange barn har aldri feiret bursdag.
Altså en bursdag hvor de har invitert andre barn. De deltar heller ikke i andres bursdager, ofte fordi de ikke har råd til gave.

Så kan man selvfølgelig undres over hvorfor de ikke kan arrangere bursdag hjemme, det kan jo gjøres for en billig penge?

Årsaken til fattigdom er variert, foreldrene kan være uføre og i noen tilfeller skyldes det alkohol og rus blant foreldrene. Det er ikke særlig stas å invitere til barnebursdag hvis far eller mor ligger full på sofaen.

Det er mange familier som har så dårlig råd at det ikke er noe til overs etter at mat og husleie er betalt. Det utelukker at barna kan være med på de aller fleste fritidsaktiviteter, for alt koster penger. Fotball, ski, speideren, absolutt alt koster penger. Og er det tomt, så er det tomt.

På Fattighuset snakket de om at fattigdom går i arv. Det har selvfølgelig ikke noe å gjøre med gener, men at det sosiale, forventninger fra foreldre og omverdenen, holdninger og erfaringer i barne- og ungdomsårene, følelse av tilhørighet, alt dette er med på å påvirke hvor man havner i verden.

Vi liker å tenke at vi har like muligheter i Norge. Skole og helse er gratis.
Men har egentlig et barn som vokser opp uten mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, som alltid føler at de er annenrangs, de samme mulighetene som andre? Alle barn vil bare føle seg normale. Det er en voldsom utrygghet i å føle seg utenfor.

Kommer du fra en familie der økonomien er i orden, det forventes at du skal ta videregående utdannelse, der du kan delta i aktiviteter og du gleder deg til å fortelle hva du fikk til jul, så har du et bedre rammeverk enn om du gruer deg til julefeiringen og enda mer til å komme tilbake på skolen.

 Det er veldig vanskelig å være fattig i Norge, fordi forskjellene  synes så godt.

Jeg bor i Grue kommune, det er i Solør, mellom Kongsvinger og Elverum.
Her har vi noen varme mennesker som har et ønske om å bedre livet for noen som sliter i vår region.
De kaller seg; Med Hjerte for Solør.

 Jeg har laget podkast med lederen og grunnleggeren av Med hjerte for Solør, Linn Lie Bekken.
Den kan du høre her: https://soundcloud.com/motivasjon/de-som-er-sterke-nok-til-a

Kan du bidra:
Wenche og jeg har kommet til at vi har alt vi trenger og mer til. Barna får selvfølgelig julegaver, men vi stresser ikke med gaver til hverandre.

Vi gir hverandre en oppmerksomhet, men trenger ikke en ekstra ting i skapet for vise at vi er glad i hverandre, det gjør vi 365 dager i året allikevel.

I stedet gir vi penger til noen organisasjoner som direkte påvirker menneskers hverdag.

Om du har mulighet til å bidra til Med Hjerte for Solør
Vipps: 96863
Kontonummer: 1830.32.34817